Rødbanken kl. 11.00 og 12.30.

Historiker Harald Dag Jølle ved Norsk Polarinstitutt ga i fjor ut andre og siste bind av sin bredt anlagte biografi om Fridtjof Nansen. Foredraget vil ta utgangspunkt i boka.
«Aldri har du kommet nærmere denne verdensberømte nordmannen», skriver forlaget på omslaget. Her får du sterke drifter, følelser og lengsler. Nansen var en vanskelig far og utfordrende ektemann. En superkjendis med store beundrere, og bitre fiender. En avansert tenker med enkle politiske løsninger.
Nansen var forsvarsvenn som så nedrustning og fred som eneste redning for Europa; nasjonalisten som jobbet for internasjonalt samarbeid; polarhelten som syntes norske krav på Grønland var en forfengelighetssak. Han talte sitt eget borgerskap midt imot og la ned et herkulesarbeid for redde folk i det kommunistiske Russland».

Vi får kun ha 50 personer i lokalet. Foredragsholder har på kort varsel lagt opp til 2 foredrag etter hverandre, kl 11.00 og kl 12.30. Vi åpner for påmelding frafredag 05.11. kl 12.00. Se egen link for påmelding. Vi er underlagt visse restriksjoner og ber alle vise hensyn med en meters avstand. Bruk sprit og munnbind når du ikke sitter på tilvist plass. Har du influensasymboler, ber vi om at du ikke møter.
Vi ønsker deg hjertelig velkommen til Rødbanken og et interessant foredrag!
​

«Det var mange jenter som for og tulla med tyskeran, men det var nu vel meir troskuldig enn det var galt. På et vis kan eg godt forstå det, for eg trur ikkje de så på det som landsforræderi. De vart berre opptatt av de høflige, fine gutan. At de som var gift for i lag med tyskeran, det syntes eg var grusomt. Men ungjentan, det trur eg var mykje tankelausheit.»
Fortelleren her var fra Vestvågøy, men situasjonen han beskriver kunne vært fra mange steder i landsdelen eller i hele landet. Okkupasjonen snudde hverdagen på hodet. Det dreide seg om et forhold mellom en okkupasjonsmakt som tok seg alle rettigheter og de sivile som var nødt til å forholde seg til dette. En mengde nye mennesker kom og gikk, det oppsto nye uoversiktlige regler og krav – det var ikke alltid enkelt å finne ut hva som var lov og hva det norske samfunnet ikke kunne tolerere. Alle måtte finne sin vei gjennom hverdagen – og folk kunne ikke tenke på krigen hele tiden. Mange bodde tett på okkupantene og forsto etter hvert at ikke alle tyskerne var like, at det fantes de som var sympatiske og de som var arrogant og nedlatende, de som ønsket kontakt og andre som ikke brydde seg om de sivile. Det var en historie som lå mellom makt og avmakt, om kvinner og nære forhold til representanter for okkupasjonsmakten. Situasjonen var svært differensiert – variasjonen i nære kontakter var mange. Å «tulle med tyskeran» var ikke kriminelt, ikke ulovlig, men mange vurderte det å inngå slike forhold som moralsk galt, og ga uttrykk for det. Hva skjedde hvis slike forhold utviklet seg og det ble barn av det?


PÅMELDING PÅKREVES!

De siste restriksjonene fra kommunen tilsier at vi kun får ha 50 personer i lokalet. Foredragsholder har på kort varsel lagt opp til 2 foredrag etter
hverandre, kl 11.00 og kl 12.30. Vi åpner derfor for påmelding fra fredag 05.11. kl 12.00. Gå inn på suit.pameldinger.no og meld deg på.
Vi er underlagt visse restriksjoner og ber alle vise hensyn med en meters avstand. Bruk sprit og gjerne munnbind. Har du influensasymboler, anbefaler vi at du ikke møter.
Vi ønsker deg hjertelig velkommen til Rødbanken og et interessant foredrag!

Boka "Tekstiler i Troms. En kvinnehistorie" er et resultat av dypdykk i et par tøyprøvesamlinger på Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø. Ordet tekstil kommer - fra latin texere som betyr å flette, veve, spinne og føye sammen – samme kilden som teksten som kommer her. Rundt 1860 besøkte Eilert Sundt Berg og Torsken i forbindelse med en undersøkelse av Husfliden i Norge. Det viste seg at Elvine Balsvik i 1950-åra hadde samlet tøyprøver fra bygdevevingen i samme området fra perioden 1850 – 1950. Prøvene, av beskjeden størrelse, er i dag en skatt av lite bevart hverdagskultur. «Oppeten mat og utsletne klea e lett førglømt».
Begrepet «Kvindelig husflid» – her inngikk fiskerbøndenes produksjon av stoff til klær og utstyr. Utformingen og bruken av dem undersøkes. Det skal vise seg at folks påkledning og presentasjon også hadde estetisk funksjon. I boka løftes nordnorsk tekstiltradisjon fram og dokumenteres. Et puslespill med små tøybiter kan gi nærmere innsyn i hvordan folk var kledd i folkelig tradisjon. Produksjon innenfor husholdningen inngikk i en «skjult økonomi» som er underkommunisert i ettertid da industrien overtok produksjon med pengeøkonomi som ledetråd.
Håndverkkunnskap kan også komme til nytte i framtiden. Torunn Sedolfsen bor i Tromsø. Hun har lektorutdanning i kunstfag/formgiving fra Statens lærerhøgskole i forming, Oslo og studier i kunstvitenskap fra Universitetet i Tromsø.

Samfunnet er nesten tilbake til normalen. Men fortsatt bør vi vise forsiktighet og bruke sprit som er satt frem. Du trenger ikke å melde deg på. Bare kom. Spørsmål kan rettes styreleder på 48259222.

Velkommen til nok et foredrag i Rødbanken!

OBS: Foredraget starter kl. 12.30. Inngang fra kl. 12.00.

Den meste innflytelsesrike samiske kunstneren som har levd, er Nils-Aslak Valkeapää som døde for 20 år sida. Man kan neppe overdrive den betydninga han har hatt for det samiske samfunnet. Ikke minst allsidigheta hans er imponerende. Han var en banebrytende musiker, en prisbelønt poet, en fremragende billedkunstner. Samtidig var han kontroversiell. Flere ganger blei han dømt til helvete for å ha trukket fram joiken.
Foredraget den 13. oktober skal ta for seg alle disse sidene og flere til, og prøve å vise hvor betydningsfull han egentlig var, med smakebiter både fra musikken, poesien og bildene.

«I Nord-Norge har vi arkeologiske spor i huler og ur etter 30 bjørnegraver. Her er funn av bjørnebein som er datert fra jernalderen og frem til ny tid. Nær halvparten av bjørnegravene er funnet i Vesterålen, Ofoten og Sør Troms, og vi har også gravfunn fra Karlsøy og Lyngen. Gravskikken og skriftlige kilder viser at bjørnebeinene ble behandlet med respekt, og de er spor etter rituelle begravelser knyttet til den gamle samiske religionen».

Velkommen til Rødbanken 29.09. Vi gleder oss til å se dere igjen!