For tusen år siden, seks år før slaget på Stiklestad gikk den unge Olav Haraldsson og biskop Grimkjell i land på Moster. Her ble stormenn og bønder samlet til et ting. Konklusjonene på dette tinget dannet grunnlaget for lovgivningen som 250 år seinere ble samlet i Magnus Lagabøtes landslov, og som har preget norsk lovgivning i siden.
Nasjonaljubileet 2030 markerer de tusen årene som har gått siden slaget på Stiklestad. Det er ikke primært et kirkejubileum, men markerer en milepæl i to avgjørende prosesser for fremveksten av Norge: riksdannelsen og kristningen. Tusen år med historier gir tusen historier å fortelle. I 2024 er fokuset i nasjonaljubileet på verdier i lovverket.  Kjell Y. Riise vil ta for seg den såkalte kristenretten som føres tilbake til tinget på Moster: En samling regler som man må følge for å leve et kristent liv. Reglene omfatter alt fra dåp og gravferd, om faste og kirkebygging, plikter for biskop og prester, og om trolldom. F. eks. hadde alle plikt til å bidra til å vedlikeholde kirker, mens presten hadde plikt til å gi den siste olje til folk som ba om det. Derfor blir kristenrettene gjerne skildret som en overenskomst mellom kirke og folk.
Med kristenretten ble Norge formelt et kristent rike, men selve trosskiftet hadde startet langt tidligere. Med kristenretten fikk landet en ny tro, og en organisasjon som var bygd på skrift, institusjoner og en fast lære. Forholdet mellom kirken og kongen hadde en fordeling: Kirken styrte den åndelige delen av samfunnet, mens kongen styrte den verdslige delen. Derfor ga kirken regler som gjaldt kristenretten. Men forholdet mellom kirkemakt og statsmakt var uavklart på begynnelsen av 1000-tallet i Norge, og i tiden som fulgte var det stadig en strid om hvem som hadde avgjørende myndighet.
I vår holdt Sigrun Høgetveit Berg foredrag på Senioruniversitetet om Magnus Lagabøtes landslov, som ble vedtatt i 1274. Vi går nå 250 år tilbake i tid, til hva vi vet om Mostratinget, og hvilke verdier som ble uttrykt gjennom det som der ble besluttet.
Kjell Y. Riise er teolog, og tidligere sokneprest i Tromsø domkirke.

Du kan melde deg på fra fredag 15.11. kl. 10.00 til tirsdag 19.11. kl. 18.00.
Spørsmål vedr. påmelding kan fra nå rettes til Liv Carstens Knudsen, 99242761 eller lck@daltun.no
Det er viktig at du melder deg av dersom du vet at du ikke kan møte. Om du har fast plass, må du møte senest kl.10.55. Da slipper de på venteliste inn på ledige plasser,og du kan risikere å ikke komme inn selv om du har fått bekreftet plass.


Dersom du tipper: La 5 % av innsatsen gå til vår grasrotandel. Husk å oppgi SENIORUNIVERSITETET 45+. På forhånd takk.
Velkommen til Bankhjørnet i Rødbanken. Alltid onsdag. Alltid kl 11.00!

Kva veit vi om stadnamn i Troms? Kor kjem fylkesnamnet frå? Kva for typar av stadnamn har vi? Kor mange stadnamn har vi? Kor mange namn finstpå dei tre offentlege språka i Troms? Er stadnamnkulturarv? Om så er - kva for type kulturarv? Kan vi datere stadnamn – og i så fall, korleis gjer ein det? Kan stadnamna fortelje oss noko om tidlegare tider? Avspeglar stadnamn kultur? Kven eig stadnamna? Kven har rett til å bestemme over stadnamna i eitsamfunn? Er skrivemåten av stadnamn viktig? Kva er rett skrivemåte av eit stadnamn? Betyr stadnamnnoko for oss? Skal det offentlege bruke pengar på stadnamnarbeid? Kartverket har adresse Hønefoss – korfor legg Kartverket seg oppi namnespørsmål i Troms?
Det er mange innfallsvinklar til å snakke om stadnamn i Troms, og her er nokre innfallsvinklar til emnet “Stadnamn i Troms”.
 
 
Du kan melde deg på fra fredag 1.11. kl. 10.00 til tirsdag 5.11. kl. 18.00.
Spørsmål vedr. påmelding kan rettes til Liv Carstens Knudsen, 99242761 eller lck@daltun.no.
Det er viktig at du melder deg av dersom du vet at du ikke kan møte. Om du har fast plass, må du møte senest kl. 10.55. Da slipper de på venteliste inn på ledige plasser og du kan risikere å ikke komme inn selv om du har fått bekreftet plass.

Påmelding til foredrag

Dersom du tipper: La 5 % av innsatsen gå til vår grasrotandel. Husk å oppgi SENIORUNIVERSITETET 45+. På forhånd takk.
Velkommen til Bankhjørnet i Rødbanken. Alltid onsdag. Alltid kl 11.00!

Håkon IV Håkonsson fikk etablert et Mariakapell på Tromsøya midt på 1200-tallet. Allerede da kirken ga areal til etableringen av den fremtidige byen i 1788, søkte de første handelsmennene om borgerskap i Tromsø. De fikk interimborgerskap i 1789 og 1790, og gikk straks i gang med å bygge handelsboder på tomtene de fikk tildelt av amtmann Sommerfeldt og toller Jacobsen, Disse tomtene lå i Nordre Kirkegade, som stien langs fjæra ble kalt. Knapt 30 år etter var Sjøgata byens hovedgate.  

Pensjonert kulturminnerådgiver i Byutviklingsseksjonen i Tromsø kommune, Erling Steenstrup har i det siste arbeidet med en beskrivelse av Sjøgatas betydning i Tromsøs byplanhistorie.

Du kan melde deg på fra fredag 18.10. kl. 10.00 til tirsdag 22.10. kl. 18.00.
Spørsmål vedr. påmelding kan fra nå rettes til Liv Carstens Knudsen,
99242761 eller lck@daltun.no

Påmelding til foredrag

Det er viktig at du melder deg av dersom du vet at du ikke kan møte. Om du har fast plass, må du møte senest kl 10.55. Da slipper de på venteliste inn på ledige plasser og du kan risikere å ikke komme inn selv om du har fått bekreftet plass. Størhuset, kafeen i 1. etasje, har åpent for oss fra kl. 10.00. De er også en av våre annonsører. Bruk tilbudet slik at banken ser seg tjent med å åpne ekstra for oss. Dersom du tipper: La 5 % av innsatsen gå til vår grasrotandel. Husk å oppgi SENIORUNIVERSITETET 45+. På forhånd takk.
Velkommen til Bankhjørnet i Rødbanken. Alltid onsdag. Alltid kl.11.00!

Heit fram til slutten av nittenhundretalet var det nærast opplese og vedtatt at samisk ikkje har hatt nokon innverknad på dei nordiske språka (svensk g norsk). Motsett var (og er) det veldokumentert at det er mykje innlån av ord i samisk/finsk-ugrisk frå nordisk, og at mange av desse låna går mange hundre år attende i tida. I seinare tid er det fleire lingvistar som har problematisert og kritisert dette synet. Også historikarar og arkeologar har revidert synet sitt på korleis forholdet mellom desse to folkegruppene har vore i fortida.
I foredraget vil eg diskutere dette spørsmålet: Har samiske språk påverka norsk/svensk, og i så fall på kva måte? Kontakt mellom språk (som jo eigentleg er uttrykk for kontakt mellom menneske), kan resultere i at ei språkgruppe låner ord og uttrykk frå ei anna språkgruppe, men like viktig er “lån” av grammatiske og strukturelle språktrekk. Det siste er det ikkje alltid lett å oppdaga eller dokumentere. Og det er det vi skal forsøke å bore i.

Dyreskildringer hos Cora Sandel, Brit Bildøen og Tove Nilsen. Sitatet er fra Cora Sandel, Dyr jeg har kjent. Den unge Sandel elsket å henge over gjerdet og se på hestene som beitet. Den nappende lyden av gress innga henne ro. Hun var dessuten hestegal. Dyr jeg har kjent (1946); Over land og hav. Eit år med trekkfuglar (2020); Nordens elefanter og andre bekjente (2022) Tematikken i de tre bøkene er å anerkjenne dyrs behov for et godt liv. Men også at menneskets velvære ikke kan tenkes uavhengig av dyrets. Foredraget vil utforske det en kalle forfatternes økologiske sensibilitet.

Påmelding til foredrag


Du kan melde deg på fra fredag 20.09. kl. 10.00 til tirsdag 24.09. kl. 22.00.
Spørsmål vedr. påmelding kan fra nå rettes til Liv Carstens Knudsen,
99242761 eller lck@daltun.no

Det er viktig at du melder deg av dersom du vet at du ikke kan møte. Om du har fast plass, må du møte senest kl 10.55. Da slipper de på venteliste inn på ledige plasser og du kan risikere å ikke komme inn selv om du har fått bekreftet plass. Størhuset, kafeen i 1. etasje, har åpent for oss fra kl 10.00. De er også en av våre annonsører. Bruk tilbudet slik at banken ser seg tjent med å åpne  ekstra for oss. Dersom du tipper: La 5 % av innsatsen gå til vår grasrotandel. Husk å oppgi SENIORUNIVERSITETET 45+. På forhånd takk.

Velkommen til Bankhjørnet i Rødbanken. Alltid onsdag. Alltid kl 11.00.